lørdag 22. oktober 2011

Kø-kultur

Køkultur er nok ikke mennesket største forte. For lenge siden så jeg en video av japaner som skal inn på et tog, det er ikke plass til flere men konduktørene dytter folk inn likevel. Det tenker jeg på hver gang jeg skal på bybanen her i Bergen. Masse folk skal gå av og masse folk skal gå på. Med en gang dørene åpnes strømmer folk frem, og stiller seg nesten foran de som skal ut. Folk med vogner stiller de nesten helt frem til døren, så det er like før de som skal ut må trenge seg frem. Noen folk er til og med så freidige at de begynne å gå inn dørene samtidig som folk strømmer ut. Jeg har også sett folk med de store syklene sine inne på banen når solen skinner ute. Jeg tenker: hvorfor står du på bybanen med sykkelen? Hva var vitsen med at du tok med deg sykkelen i første omgang hvis du ikke tenker å bruke den? Hvor er køkulturen vår blitt av? Har vi noensinne hatt køkultur? Som en slags demonstrasjon stiller jeg meg alltid lang bak alle sammen for å vise dem stolt hvordan det skal gjøres. Men jeg mistenker at det er ingen av de som legger merke til meg, og er mer interessert i å komme seg på banen for å komme seg hjem.

Du tenker kanskje: hva er nå det en ting å klage på da? Alle gjøre jo det gjør de ikke det? Kanskje, men jeg velger å tro at jeg ikke er en av dem. Jeg ønsker ikke å stille meg rett foran døren og sperre utgangen for de som skal ut. Det er nok kanskje like greit om jeg gir meg, for det er ingen andre som følger mitt eksempel. Eller det kan være det er det, men jeg i min egen egoisme over å ikke sperre folk inne legger ikke merke til det. Er det tilfelle? Vel, det vet jeg ingenting om!

1 kommentar:

  1. Såg den ikkje før i dag. Syns det er fint at du tenker slik. Kanskje er det flere og viss først noen gjør det, så vert det kanskje føere også. Det er i alle fall trasigt når ein må bane seg vei for å komme seg ut.
    Ha ei fin ny uke uten køsniking

    SvarSlett